Frogner Høiere Almenskoles prismedalje i 38mm sølv,
Av Jack
Antonsen
Det første Universitet i Norge opprettes i
Christiania 2 sept. 1811 under navnet det Kongelige Frederiks Universitet,
da Norge fremdeles var under dansk styre. Men det er først 50 år senere
under Unionstiden med Sverige at det opprettes private skoler med høyere
utdannelse i vår by. Blant disse private skoler ble Gjertsen skole opprettet
av cand. Philol. Frederik Gjertsen i 1869, og var gjennom hele 1800-tallet
et av de få alternativ for borgerne til høyere utdannelse utenom
Universitetet i Christiania.
Da byen på slutten av 1800-tallet opplevde
en stor vekst ble det også et økende behov for flere og større skoler i
byen. Gjertsen skole hadde da nesten vokst seg ut av skolebygningen og den
tidligere stifter F. Gjertsen hadde noen år tidligere trukket seg ut av
skolestyret. Med den nye bestyrer M. Gjør i spissen ble det nedsatt et
interessentskap bestående av syv lærere, alle da ansatte ved Gjertsen skole
for å jobbe frem et nyere og bedre alternativ for skolens fremtid.
Resultatet ble at de skulle opprette en ny og større skole, og det ble
oppkjøpt tomt på hjørnet av Nils Juels gate og Gyldenløves gate. Den nye
skolens navn ble Frogner Høiere Almenskole og ble en direkte fortsettelse av
Gjertsen skole med høyere utdannelse. Skolebygningen ble tegnet av den
dyktige arkitekt Ove Laurentius Ekman i jugendstil og sto ferdig oppført i
august 1899. Det var også arkitekt Ekman som hadde
utmerket seg med sitt arbeide for å skissere oppføringen av flere av
skolebygningene i Christiania. Han kjennes også for sinne arbeider med de
mer kjente forlystelsesbyggene, Tivoli i 1890 og Circus i 1895.
Den 1. september 1899 oppløses
interessentskapet og skolen blir overtatt av to av dets yngre medlemmer,
Thorvald Prebensen og cand.mag. Fredrik Gjertsen – sistnevnte sønn av
tidligere skolestyrer F. Gjertsen. Thorvald Prebensen tiltrer som
enebestyrer av skolen og F. Gjertsen som overordnet lærer. I tiden
umiddelbart etter århundreskiftet led Christiania under en meget sterk
økonomisk nedgang noe som gjenspeiler seg på skolens synkende tilgang av nye
elever. Dette igjen ga skolen i årene 1900-1903 meget vanskelige tider og
store økonomiske underskudd. Men under ledelse av skolebestyrer Prebensen
kjøpte i 1903 Frogner skole sin nabo i Niels Juels gate 56, Nissens
pikeskole. Med dette fikk begge skoler en felles økonomisk administrasjon,
selv om den pedagogiske ledelse fortsatte å være skilt da Nissens pikeskole
hadde sin egen bestyrelse fra tidligere og valgte å være uavhengig av
Frogner skole. Dette igjen ga de som ønsket opptak til skolen store fordeler
da det ble gitt søskenmoderasjon på plassene, noe som viste seg å være
veldig lønnsomt og tilgangen på nye elever steg betydelig. Med økningen av
elevmassen bestemte Frogner skole deg for å utvide, og i 1907-1908 ble den
store bygningen som senere skulle gå under navnet Lille-Frogner
oppført i Harbitzgate 3, hvor forskolen skulle ha sine lokaler.
Med en godt bedret økonomi oppstilte en
komite oppsatt av Frogner skoles ledelse for første gang i skoleåret 1909-10
prisoppgaver i norsk, latin, historie og matematikk. For hver enkelt
prisoppgave ble det oppsatt en sensurkomite bestående av to av skolens
lærere eller to personer fra dens ledelse. Som belønning for disse
prisoppgaver ble det bestemt å tildele de verdige besvarelser med medaljer i
forgylt sølv som første premie og i sølv som nest beste premie. De oppgaver
som ikke holdt det mål sensurkomiteen fant verdig ble kun tildelt hederlig
omtale. Alle medaljer ble utdelt av skolens bestyrer under årsfesten avholdt
ved skoleårets slutt før sommerferien.
Medaljene ble utført av gullsmed Clemet Berg i Christiania i 38mm og bærer på advers side det bilde av skolens bygning som ble utformet av arkitekt Ekman i 1899. Under skolebygningen er også Ekmans signatur gjengitt. Medaljens advers har også omskriften FROGNER HØIERE ALMENSKOLE KRISTIANIA samt dens valgspråk NON SCHOLAE, SED VITAE = læren kommer ikke av skolen men av livserfaringen. På den andre siden blir det inngravert vinnerens navn, den oppgave som prisen deles ut for samt årstallet for tildelingen. Alt dette er omkranset av en eikekrans.
Frogner Høiere Almenskoles
prismedalje i 38mm sølv,
tildelt Erling Grønbech for avhandling i matematikk i 1910.
Om Erling Grøbech finnes følgende
informasjon:
Han ble
født på Bogøy i Steigen, Nordland 17.november 1890 Erling Johannes
Fremmerlid Grønbech. Hans far var kjøpmann Ludvig Fremmerlid og hans mor
Mathilde Fremmerlid(født Grønbech). Av uviss grunn har Erling Grønbech valgt
å bruke sin mors fødenavn Grønbech i stedet for fars-ettenavnet Fremmerlid,
og han omtales kun også med dette etternavnet i skoleannalene. Erling
Grønbech dro fra Steigen til Christiania og ble tatt opp som kadett til
krigsskolen. Ved siden av sin militære utdannelse valgte han å utdype seg i
matematikken og ble tatt opp som elev ved reallinja ved Frogner skole i 1908
hvor han tok realartium med meget tilfredsstillende som hovedkaraakter. Om
Erling Grønbech kjennes det videre at han senere tok utdannelse som ingeniør
og at han hadde bostedsadresse i Oslo frem til ca.1940. Hans videre historie
er desverre ukjent, men om hans prisbelønte avhandling i matematikk ved
Frogner skole uttaler den oppsatte komite at; kadet Grønbehs besvarelse av
prisopgaven i matematik utmerker sig ved en klar fremstilling og vidner om
megen matematisk forstaaelse. Enkelte punkter burde vistnok ha faat en mere
inngaaende behandling, likesom ogsaa flere ting burde været tat med. Da
avhandlingen imidlertid – trods disse mangler – maa siges at være et dyktig
arbeide, tilkendes den skolens sølvmedalje.
Frogner Høiere Almenskoles prismedalje ble i
årene 1910 til 1915 delt ut i et antall av 12 medaljer i forgylt sølv og 11
medaljer i sølv. Skolen satte også opp sine siste prisoppgaver for
besvarelse i året 1916, men grunnet skolens økonomiske endringer i
krigsårene ble det aldri utdelt flere medaljer og både prisoppgavene og
medaljen opphørte. Da de fleste private skoler også under krigen hadde hatt
en stor endring i økonomien og ikke lenger klarte å betale sine lærer en
konkurransedyktig lønn lengre søkte de fleste lærer med høy kompetanse andre
jobber som ga bedre betalt. Med dårlig økonomi og liten tilgang på nye godt
utdannede lærere ble mange av de private skoler oppkjøpt av kommunen og
drevet videre under kommunal drift, blant disse var Frogner og Nissens
skoler i 1918.
Utenom Frogner Høiere Almeskoles prismedalje
er det i Norge utgitt bare noen få medaljer i skolesammenheng, og de fleste
er da utgitt gjennom Universitetet i Oslo. Den første av disse er H.M.
kronprinsens gullmedalje innstiftet i 1849 og første gang utdelt i 1851.
Denne medaljen deles fortsatt ut i dag, men da under navnet H.M.Kongens
medalje. Universitetet har også etter dette jevnlig utgitt medaljer til
flere offentlige sammenhenger, som Universitetets 50års og 100års jubileer,
Norges 1000års jubileum i 1872, konge kroningene i 1860 og 1873, samt
medaljer for noen opprettede fond og prisoppgaver. Utenom Universitetets
medaljer finnes det utenom Frogner skoles medalje kun et fåtall medaljer
preget for de private skoler. Av de få som er preget kan det nevnes utgitt
medaljer fra NTH i Trondheim, Norsk Hydros legat fra Vinterlandbruksskolen i
Oslo, Thor Eriksens minnefond utgitt av Grorud og Bryn skoler samt en
medalje over Bergens katedralskole.
Referanser:
Byarkivet og Universitetsbibliotekets småskriftsamling i Oslo
Frogner Høiere Almenskoles årsberetninger
Gjertsen skoles årsberetninger
Skolemuseets bibliotek på Møllergata skole i
Oslo