Hva er Numismatikk

HVA ER NUMISMATIKK?
Av Gard Emsøy

Hva er det første en myntsamler tenker på når han hører ordet numismatikk - mynter? Flere samlere tror at de har enerett på numsimatikken. Men den omfatter så mye mer enn bare mynter, og den lar seg heller ikke så lett definere. Det er et komplisert spørsmål om hva som virkelig kommer til under numismatikken. Hvor grensene blir satt henger ofte sammen med når og hvem som betrakter de numismatiske objektene.

Ordet numismatikk har blitt utledet av det greske ordet nomisma som betyr mynt. Numismatikk er en vitenskapelig betegnelse på læren om betalings-middler. Det er en noe flytende definisjon på hva som virkelig hører til under numismatikken. Men mynter, prøvemynter, medaljer, avslag, poletter, pengetegn (eks. 6 og 12 skilling riksbanktegn 1813), sjetonger (regnepenger og spillepenger), seddler, sjekker, tilgodelapper (kredittmerker), aksjer, obligasjoner, veksler, bankbøker, rasjoneringsmerker og gullbarrer regnes som en del av denne. Begrepet må i takt med den teknologiske utviklingen i dagens samfunn, utvides til også å omfatte de moderne betalingsmiddlene som bankkort, kredittkort og telekort.

Eldre primitive betalingsmiddler spiller også en sentral rolle i numismatikken. Det var disse som la hele grunnlaget for de betalingsmiddler vi kjenner i dag. Heller skal vi ikke glemme de hverdagslige tingene som vi møter hver dag. Både pengepunger, sparebøsser, pengekasser tilogmed kasseapparater må ikke unnlates. Også redskaper til framstilling av mynter, som for samlere flest er uoppnåelige, skal legges til under begrepet numismatikk. Driftsbygninger og andre tilhørende bygninger beregnet for produksjon av mynter og seddler, må sies å være de største og minst håndterbare objektene innen numis-matikken.

Det har blitt reist et spørsmål om medaljer heller skal knyttes til kunsten. Men medaljer er av utseende så like mynter, og de blir vanligvis framstilt av de samme personene som produserer mynter, at det i flere tilfeller er vanskelig å avgjøre hva som er mynter og hva som egentlig er medaljer. Etter tidens skiftende moter, og hvem som betrakter medaljene, blir de tidvis sett på som mynter og som medaljer. Derfor hører medaljer og deres underavdelinger til numsimatikken. Inn under her kan nevnes blant annet ordener, uniforms-knapper og emblemer (pins).

Læren om de numismatiske objektene strekker seg til å omfatte all den informasjon som det praktisk talt er mulig å oppdrive. Det kan være om historie, produksjonsmetoder, bruksområder, verdisystemer og andre systemer, sjeldenhetsgrader, varianter, slitasje, feilpreg/feiltrykk, preg/trykk mm. Det er med andre ord lite og ingenting som kan utelukkes i numis-matikken.

Numismatikken kan regnes som en historisk hjelpevitenskap. Men den tar selv hjelp fra andre disipliner. Her kan nevnes historie, statskunnskap, økonomi, bankvesen, metrologi, jura, arkeologi, teologi, gruvedrift, teknikk, metallurgi, heraldikk, symbolikk, gravør- og gullsmedkunst.

Numismatikkens språk

Det er ikke sjelden at man hører mennesker, som ikke har kjennskap til mynter, si når de holder en gammel mynt i hånden: Hvis denne mynten bare kunne tale! Men det de ikke vet er at mynten både taler og forteller. Det handler bare om å lære dens språk, og språket er numismatikk. Det er utrolig mye en person som har studert numismatikk kan få ut av en mynt. Han kan knytte allverdens hendelser til denne ved bare å kjenne språket.

Dette kan være ved å studere myntens legering, vekt, størrelse, bildepreg, tekst, utmyntningsgrunnlag, opplag, alder, stempelkjeder, funnsted osv . For så å klare å sette dette i sammenheng med verdenshistorien.

Personen som studerer numismatikken og lærer dens språk har fått den vitenskapelige betegnelsen numismatiker. Men i dag anser man også samleren, forhandleren og investoren for å være numismatikere.

Vitenskapsmannen og samleren

Definisjonen på numsimatiker er i dag ikke begrenset til å kun omfatte vitenskapsmannen, men som sagt, blant annet også samleren. Mens samleren ofte har liten interesse av inngående studier av de numismatiske objektene, er vitenskapsmannen på kontinuerlig jakt etter nyttig informasjon som han kan tilegne seg. De viktigste kildene i sin søken er objektene i seg selv, de skrevne kildene fra samtiden, men også eldre numismatisk litteratur, artikler og andre avhandlinger. Utover dette må den vitenskapelige numismatiker ha innsikt i forskjellige stilarter og tidens skiftende moter. Også en viss kjenskap til allverdens språk er viktig.

Sjelden opptar verdi vitenskapsmannens interesse, i motsetning til samleren. Objektene ses på som et viktig historisk kildemateriale, som ikke kan knyttes til kjøp og salg, men er utgangspunktet for det vi i dag vet om disse.

Samlerens interesse strekker seg, som sagt, blant annet til å omfatte de numismatiske objektenes verdi. Gleden over å kunne eie et slikt objekt, eller en virkelig sjeldenhet står også sterkt i sentrum. Å skrive historien overlater han til vitenskapsmannen. Mens samleren selv bruker hans ekspertise til å lære mer om sine objekter.

Men det skal ikke glemmes at flere vitenskapsmenn er samlere, og flere samlere er vitenskapsmenn.

Forhandleren og investoren

For at samleren skal kunne gå til anskaffelse av sine numismatiske objekter, går han vanligvis en forhandler som omsetter disse. Vitenskapsmannen bruker også forhandlere til å kunne gjøre innkjøp til sine studier eller til museet han kan jobbe på.

Å selge numismatiske objekter er ofte forhandlerens levebrød, og han er da profitt orientert. Det er derfor viktig å ha en stor kundekrets, som kontinuerlig kjøper av han. Uten kjøpere og kontinuerlig tilgang på nye salgsobjekter er ikke forhandleren levedyktig.

Investoren er så og si i samme kategori som forhandleren. Han kjøper opp for så å vente på verdistigninger. Deretter selger han forhåpentligvis med profitt. Ofte bruker forhandleren og investoren vitenskapsmannens ekspertise når de skal til å selge sine objekter. Hvis de kan datere salgsobjektene til viktige historiske hendelser etc. vil dette øke antall potensielle kjøpere, og da også salgspris og profitt.

Forhandleren, investoren og samleren er ofte gode støttespillere for vitenskapsmannen. Disse kan til tider supplere hans studier med nye objekter. Ofte dukker det opp nye spennede ting som et resultat av forhandlerens, investorens og samlerens søken etter sjeldne og spesielle numismatiske objekter.

Det skal legges til at forhandleren kan være samler, investor og/eller vitenskapsmann og omvendt.

Kilder

     ▪ Jørgen Sømod's inspirasjon og nyttige tilbakemeldinger
     ▪ Wikipedia
     ▪ Norges Mynthistorie bind 1, Kolbjørn Skaare