NYTTIGE ORD OG UTTRYKK
Advers
Brukes i numismatikken om myntens framside.
Ambolt
Brukt i myntproduksjon. Ved preging av mynt
ble understempelet festet til ambolten eller en treblokk.
Avgang
Svinn av edelt metall eller myntmetall ved myntproduksjonen.
Bermåned
Ved produksjonen på Kongsberg ble året inndelt i 13 bergmåneder à 28 dager.
Bergåret ble dermed 1 dag for kort, og dets første dag falt sjelden på 1.
januar. Med fra 5 til 6 års mellomrom forlenget man en av bermånedene,
vanligvis den 13. måneden, med en uke for å innhente den dagen som gikk tapt
hvert år, og bringe bergåret mer i samsvar med kalenderåret.Dette var en vanlig inndeling for
bergverk.
Bestalling
Ansettelsesbrev for et embete
Bokstavbrakteater
Enside brakteater og hulpenninger fra
middelalderen med en bokstav som hovedmotiv. Man er ikke sikre på hva disse
symboliserer, men man har foreslått at de kan stå for myntstedet eller
myntherren. Vi finner slike mynter i Norge, Sverige og Nord-Tyskland.
Blankett
Runde metallskiver uten preg.
Blaffert
Mynt med brakteatpreg med en verdi av to
penning. Ble preget under erkebiskop Erik Valkendorf.
Brakteat
Mynt med ensidig preg, hvor man kan se
pregets negativ på den andre siden.
Brakteatstamp
Brakteatstamp er en plate hvor det er avsatt
merker etter prøver av et brakteatstempel. Stamp kommer av det svenske ordet
for stempel.
Brannsølv (brent sølv)
Brannsølv er sølv som er renset ved
"brenning" (egen rensemetode) slik at det oppnår en gjennomsnittlig finhet
på 985 promille. Dette ble brukt i myntproduksjon.
Daler
Hovedmynt som dannet grunnlaget for
myntsystemer i middelalderen. Se også Riksdaler.
Dukat
Gullmynt som ble preget i Norge for første
gang på 1660 tallet.
Ertog
Vektenhet i det gammel-norske vektsystemet.
Det gikk 10 penninger på en ertog, tre ertoger på en øre og 24 ertoger på en
mark.
Finhet
Myntens relative innhold av edelt metall. Ble til begynnelsen av 1700-tallet
angitt i lodd og penning:
100% = 16 lodd a 4 kvitin a 4 penning, deretter i lodd og gren
100% = 16 lodd a 18 green.
Finsølv
I middelalderen klarte man ikke å
fremstille helt rent sølv (100%), men finsølv var et regnskapsteknisk uttrykk som
ble brukt i myntforordninger og ved betaling for levert sølv.
Finvekt
Brukes om myntens innhold av edelt metall.
Granaille
Sølvholdig kobber, et biprodukt ved
sølvutvinningen. Kunne inneholde 2-3 % sølv.
Green
se
finhet.
Gullmyntfot
Betyr at gull danner grunnlaget for en
nasjons mynt- og seddelvesen. Verdien av sedler som er i bruk skal ha
dekning i landets gullbeholdning. I prinsippet skal sedler kunne veksles inn
i gull etter gjeldende verdiforhold.
Gylden
Gylden er betegnelse på en florin og dens
etterligninger og mynthistoriske etterkommere.
Haraldslåtten
Under Harald Hardrådet ble myntens sølv
forringet. I kongesagaene kan vi lese om kongens menn som ikke ville ta imot
myntene på grunn av deres lave sølvinnhold. Derav har vi navnet
Haraldslåtten.
Heraldikk
Læren om våpen, våpenskjold og skjoldmerker.
Heraldikk brukes også om offentlige kjennemerker, tegn og flagg. Mynter har
ofte heraldiske motiv.
Hvid
Myntenhet fra det Lybske myntystemet som ble
innført av kong Hans.
Se
myntvalør.
Hulpenning
Brakteat med en opphøyet kant rund et nedfelt
midtfelt.
Interregnum
En kongeløs periode hvor styringen overlates
til et riksråd. Mynter slått under riksrådet eller andre sentrale instanser
kalles ofte interregnums-mynter.
Kastepenge
Til kroningen av Carl Johan 7. september 1818
i Trondheim, ble det preget kastepenninger. Denne mynten ble etter
kroningsermonien kastet ut til folket på byens torg og åpne plasser. Dette
er en gammel skikk som tidligere ble brukt i både Danmark og Sverige.
Klipping
Brukt om mynter som er slått på firkantede
blanketter. I Norge ble klippinger utmyntet i krisetider (under Christian
II's forsøk på å ta over tronen igjen), og er derfor ofte uregelmessig
utført.
Korn
Myntens lovbestemte finhet, det vil si det
relative innhold av edelt metall.
Krone
Myntenhet brukt under dansketiden fra 1600-
til 1700-tallet. Pengeenheten på dagens myntsystem. Se
myntvalør.
Kroner
Betegnelse på dansk-norsk valuta gjennom siste halvdel av 1600-tallet. Hadde
lavere verdi uttrykt i sølv, enn den forutgående og samtidige specievaluta.
Kurant
Betegnelse på en dansk-norske valuta fra
siste del av 1600-tallet og gjennom hele 1700-tallet. Valutaen hadde en
lavere sølvverdi enn de forutgående og samtidige krone- og specievalutaer.
Se også Riksdaler.
Kvintin
se
finhet eller vektsystem.
Leidang
I kystdistriktene var leidang opprinnelig en
sjømilitær forsvarsordning basert på at bøndene i påkommende tilfeller
rustet ut skip og mannskap. I løpet av 1100-1200-årene ble denne leidangen
omgjort til en årlig skatt.
Legering
En legering er en blanding av to eller flere
metaller. Verdens første mynter bestod av en legering kalt elektrum, en
blanding av gull og sølv. Det ble først vanlig under kong Krøsus å lage rene
gull og sølvmynter.
Lodd
se
finhet eller vektsystem.
Lybske myntsystem
Myntsystem fra hansabyen Lübeck. Lybsk
myntregning var sentral i Nord-Europa i senmiddelalderen og begynnelsen av
nyere tid. Systemet bygget på den kølnske mark som var ca. 230 gram sølv (se
mark). Det lybske myntsystem ble innført i Norge under kong Hans.
Lødighet
Angir innholdet av edelt metall i myntene.
Sølvmyntenes lødighet ble målt i mark à 16 lod, mens gullmyntene ble målt i
mark à 24 karat. I dag angir vi lødigheten i promille.
Se
finhet.
Mark
En gammel vektenhet. I middelalderen var en
norsk mark ca. 214 gram. Marken ble inndelt i 8 øre = 24 ertoger = 240
penninger. Kong Hans' utmyntning innførte den kølnske mark i Norge på
slutten av 1400-tallet. Denne marken veide ca. 230 gram. I det nye
myntsystemet, det lybske, var inndelingen slik 1 mark = 16 skilling = 192
penninger.
Mark var også en dansk-norsk mynttype.
Se
myntvalører eller vektsystem.
Missiv
Kongebrev til en navngitt person.
Myntfot
En mynts lovbestemte innhold av edelt metall.
I eldre tider brukt om hvor mange mynter av en valør, som skulle utmyntes av
en vektenhet edelmetall.
Myngravør
Stilling ved et myntverk. Myntgravøren hadde
ansvaret for å gravere stempler som ble brukt til myntpregning. På mynter
kan man ofte finne myntgravørens merke eller initialer diskret plassert.
Myntherre
Sentral instans som har rett til å prege
mynt. Eksempelvis Konge og erkebiskop.
Myntmester
Den ledende myntembedsmann med ansvar for
utmyntningene. Et erhverv som ofte gikk i arv fra far til sønn i
generasjoner. Stillingen gav mulighet til å fuske til seg inntekter ved slå
underlødig mynt. Dette var strengt ulovlig. Den norske myntmesteren Henrik
Christofer Meyer ble dømt til døden i 1727 for å ha slått underlødig mynt. I
middelalderen var det ikke uvanlig at myntmesteren også var gullsmed eller
finsmed.
Myntmerke
Brukes om tegn som angir myntsted og
myntmestre på norske mynter.
Myntprofitt
Fortjenesten på utmyntningen. Det vil si
differansen mellom myntmetallets anskaffelsesverdi (bryteverdi) og myntens
pålydende.
Myntstempel
Brukes i myntproduksjon. Pregstemplet er
inngravert med myntens preg i negativ. Mynten som skal preges legges mellom
et overstempel og understempel før disse presses sammen. Ved håndpreging ble
overstemplet gitt et eller flere slag.
Myntsølv
Sølv blandet med kobber til det forhold den
enkelte myntsort skulle ha.
Myntunion
Union hvor to eller flere land har felles
valuta (pengesystem).
Myntvalører
Riksdaler (fra tysk Reichstaler) var gjennom 1600- og 1700- tallet navnet på
den dansk-norske myntenheten. Den ble inndelt i 4 riksort, vanligvis bare
kalt ort (fra den tyske betegnelsen for kvart). Fra 1624 ble riksdaleren
inndelt i 96 skilling og riksorten i 24 skilling. Fra siste halvdel av
1300-tallet var det blitt regnet med 12 av den middelalderlige penning på 1
skilling. En mynt med verdien 4 penning (= 1/3 skilling) ble kalt hvid (fra
tysk Witten). En mynt på 16 skilling ble kalt mark. Det gikk altså 6 mark på
en riksdaler. En mynt på 4 mark eller 64 skilling fikk navnet slettedaler
eller krone.
Nødmynt
I krisetider var det vanlig å utgi nødmynter
med preg som angir en verdi langt over metallverdi. Disse myntene er ofte av
ymse kvalitet.
Numis
Av gresk, og betyr mynt.
Numismatikk
Av gresk, og betyr læren om mynter.
Numismatiker
Numismatiker er i utgangspunktet en
vitenskapelig betegnelse, men brukes i dag også om myntsamlere.
Nominal
Brukes om myntenhetenes pålydende (verdi)
Obol
Gresk myntenhet. Brukt som betegnelse på
halvpenning i latinske tekster fra middelalderen.
Omskrift
Tekst på myntens advers og revers som går
langs kanten.
Ort
Ort betyr kvart og var lik 24 skilling (eller
1/4 speciedaler) fra begynnelsen av 1600-tallet og fram til begynnelsen
1800-tallet (1813. ). I det norske myntsystemet av 1816, som vi fikk gjennom
unionen med sverige, var 1 speciedaler lik 5 ort, eller 120 skilling.
Se
myntvalører.
Overpreg
Mynt preget over en annen mynt. Det er ofte
mulig å se spor av den opprinnelige mynten. Slik overpreging ble blant tatt
i bruk i 1824 da man besluttet å prege nye skillinger på skillinger fra
1771.
Parykkåtteskilling
Frederik IV's 8 skillinger hvor kongen er
framstilt med en stor parykk. Disse ble preget i stort antall, og var meget
populære som vest- og jakkeknapper i bondedrakter.
Patrise
Fra myntproduksjon. Når man har utformet en
gipsmodell reduserer man denne til et stempel i positiv. Dette stemplet er
en patrise. Stemplet blir så overført til et negativt stempel, som brukes i
myntproduksjon.
Penning
Myntenhet som var dominerende i Norge fram
til kong Hans innførte det Lybske myntsystem. Se
myntvalører eller vektsystem.
Peterspenger
En avgift som ble samlet inn og betalt til
paven i Roma i middelalderen. Avgiften ble innført i Norge fra 1152 og holdt
seg helt frem til 1529. Opprinnelig skulle alle som eide tre mark, våpen og
"gangklær", betale en penning årlig.
Piaster
Myntenhet utmyntet på Kongsberg i 1777 for
bruk i utenlandshandel.
Pregkomité
Rådgivende organ som tar for seg utformingen
av en mynt. Flere skisser og tegninger blir utformet, før man overfører
myntdesignet til en gipsmodell. Det blir av og til foretatt prøvepreginger.
Prøvemynt
Ved utforming av mynter blir det ofte
foretatt prøvepreginger. Disse myntene kalles prøvemynter.
Punsler
Små stålstenger med inngraverte bokstaver
eller andre pregedetaljer. Disse ble brukt ved fremstilling av myntstempler.
Randskrift
Tekst på myntens rand, som ble brukt på lik
linje med riller for å hindre tyveri av sølv fra mynten.
Regnemynt /
rengepenning
Betegnelse for en pengeenhet som ikke er et
eget pengestykke med verdi, men som brukes i regnskaper og som et mellomledd
mellom forskjellige pengeslag.
Reisedaler
Mynt preget i Danmark på 1700-tallet til bruk
under kongens reiser til Norge. Reisedalerene hadde omskrifter som
smigret det Norske folk.
Remedium
Det lovmessige tillatte avvik (oppover og
nedover) fra en mynts fastsatte brutto- og nettovekt.
Revers
Brukes i numismatikken om myntens bakside.
Reskript
Lukket kongebrev med ordre til embetsmenn.
Riksdaler
Betegnelse på den norske daleren som dannet
grunnlaget for landets myntsystem fra første del av 1500-tallet til 1813.
Riksdaler ble vanligvis ikke utgitt som egen mynt. Man utmyntet derimot mynt
ved følgende tre parallelle systemer: riksdaler species, riksdaler kroner og
riksdaler kurant. Specie mynten var den eneste som ble utgitt i hele daler,
mens de to andre systemene ble utmyntet som mindre skillemynt.
Verdiforskjellen mellom disse systemene var stor. Sammenlignet man en
speciedaler, 6 mark (1 1/2 krone) og 96 skilling kurant var det flere gram i
forskjell på sølvmengden. Se
myntvalører.
Riksort
se myntvalører.
Rondell
Se blankett.
Sildeflass
Norske 1 skillinger av kobber fra 1812 som
var så små at de ble kalt "sildeflass".
Skilling
Myntenhet fra det Lybske myntystemet som ble
innført av kong Hans. Valøren ble brukt frem til 1874. Se
myntvalører.
Skrot
1. En mynts lovbestemte bruttovekt.
2. Rester av myntmetall etter utmyntning, som igjen ble smeltet om og brukt
ved senere utmyntning.
Skruverk
Brukt i myntproduksjon. Også kalt pressen. En
pregemaskin hvor overstemplet var festet til en skrue, som ble skrudd ned av
en lang stang med to kuler på hver ende ned mot understemplet.
Slagverk
Brukt i myntproduksjon. En mekanisert form
for håndpreging hvor overstemplet var festet i en ramme som traff rett på
blanketten.
Slagskatt
Fra middelalderen og fram til 1800-tallet
kunne privatpersoner få preget mynt av eget metall ved statens myntverk.
Avgiften man betalte kalles slagskatt.
Slettedaler
se
myntvalører.
Speciedaler
Hovedmynt i det dansk-norske myntsystemet som
var delt inn i tre deler. Se også Riksdaler.
Species
Betegnelse på den dansk-norske (og internasjonale) valutaen fra slutten av
1500-tallet. Ble fra midten av 1600-tallet gradvis erstattet med
krone-valutaen og fra omkring 1700 av kurant-valutaen. Et forsøk på å
gjeninnføre specievalutaen mot slutten av 1700-tallet lyktes ikke.
Stempelkobling
Når to mynter er slått med det samme
stempelet på den ene siden og forskjellige på den andre, har vi en
stempelkobling. Når vi kan koble sammen flere mynter på samme måte har vi en
stempelkjede. Her kan et adversstempel koble to mynter sammen, mens
reversstemplet på den ene mynten kan bli kobles sammen med en tredje mynt
osv. Stempelkoblinger og -kjeder har ofte blitt brukt ved studier av
omfanget av tidlig norsk utmynting.
Sterling
Den engelske penningen som i middelalderen
ble utmyntet som sølvmynt med en finhet på 925 promille. Funn av den
engelske sterlingen i Norge viser at den til en viss grad ble brukt her til
lands.
Stokkprøve
Produksjonsprøve tatt av de ferdig pregede
myntene.
Supplikk
Bønnskrift til kongen.
Svartkrone, latin: "nigri coronati"
Mynter fra Eirik Magnusson og Håkon V
Magnusson som fikk dette navnet på grunn av deres dårlige sølvinnhold og
krone på advers.
Sættargjerden
Overenskomst mellom Magnus Lagabøte og
erkebiskop Jon Raude i Tønsberg i 1277, hvor kirken stadfestet sin myntrett,
fikk betydelig skattefrihet og andre privilegier.
Tein
En flat, støpt barre myntmetall som ble
valset eller hamret ut til den tykkelse mynten skulle ha.
Tilsats
Tilsetning av legeringsmetall til sølvet for at det myntmetallet skulle
holde riktig finhet. Tilsatsen kunne bestå av sølvholdig granaillekobber
eller rent garkobber.
Trikvetra-tegnet
Finnes blant annet på mynter fra Harald
Hardråde. Flere har tolket dets mening: Den gordiske knute, Hrungnirs hjerte
(fra norrøn mytologi), Tre sammenstilte skjold eller Treenighetssymbolet.
Valseverk
Brukt i myntproduksjon. Bestod av to valser
med flere over- og understempler. Mellom valsene førte man utvalsede
metallbånd, og myntenes preg ble overført på disse. Myntene ble i etterkant
klippet ut.
Valør
Myntens pålydende verdi. Se også Nominal.
Vektsystem
Sølv og gull ble før desimalsystemets tid
veid etter følgende system:
1 mark = 16 lodd
1 lodd = 4 kvintin
1 kvintin = 4 penning
Øre
Vektenhet benyttet i middelalderen: Se også
Mark. Myntenhet i dagens myntsystem.